Er det flaut å innrømme at jeg fortsatt, et sjeldent øyeblikk kan få meg til å google Karl Ove Knausgård?
LA oss håpe at han snart skriver en roman igjen! I mellomtiden må jeg kanskje lese en av bøkene hans på nytt..?
the best is yet to come
Er det flaut å innrømme at jeg fortsatt, et sjeldent øyeblikk kan få meg til å google Karl Ove Knausgård?
LA oss håpe at han snart skriver en roman igjen! I mellomtiden må jeg kanskje lese en av bøkene hans på nytt..?
I kveld har jeg sett på et langt intervju med Knausgård før første bok( min kamp- bøkene) ble utgitt:) *Liker*
Intervjuet kan du se her 🙂
Siden jeg er overmåte begeistret for Karl Ove Knausgård, og det ikke finnes så mye nytt ( venter på bok nr 6) har jeg tatt meg en runde rundt og sett hva bloggere har å si om han:
Her kan du lese hva Verden sett fra Sofienberg skriver om bøkene etter å ha lest bare de første.
Jeg kjenner at jeg har lyst til å sitte oppe en hel natt med noen og drikke og snakke om det. Fordi det slipper jo ikke taket i kroppen helt, dette. Til det slipper han oss jo altfor langt inn.
Hun sier at hun mistenker at Knausgård avslører mer enn han skjønner selv.
Og jeg husker det så godt, den der fæle følelsen av at man ikke var smart nok. I ettertid ser jeg at de var ikke så forbanna mye smartere, de hadde bare en kombinasjon av selvtillit, smarthet og dumhet som gjorde at de kunne sitte og velte ut alle de der meningene sine som noen skarve grunnfagsstudenter, og likevel mene at de kunne alt i verden.
Her kan du lese hva Marianne skriver. Udelt positiv, men kommentarene hun får er av ulie oppfatninger:)
Har du lyst til å høre Knausgårds litteraturkritikk fra 90- tallet kan du ta turen hit. Et lydklipp fra tida da han jobba i studentradioen i Bergen.
Nils Gullak Horvei mener Knausgård fortjener 5- 10 piskeslag, mens Vigdis mener han allerede har straffa seg selv nok ( kommentar til innlegget over):
Liker det du skriver om Knausgård her. Men tror du ikke det har kostet allerede? Sier han ikke det i et intervju, at han ser seg selv i speilet og ser furene i pannen som er skarpe som om de skulle vært skåret ut…jeg tror det har kostet, at det ikke har vært enkelt, og at ingen kan gi ham piskeslag han ikke allerede har gitt seg selv.
Men jeg ser poenget ditt likevel. Jeg tror det ville vært godt for Knausgård selv å få noen offentlige piskeslag, slik at han slapp å gi seg selv dem, alle. Det må være en svært blandet glede å motta så mye hyllest for nettopp disse kamp-bøkene.
Inne på Inger Merethes blogg kan du lese en god analyse og beskrivelse av boka, et lite sitat her:
Og det er interessant, nettopp fordi Knausgård i så stor grad også er opptatt av det universelle, melder seg på i mange hundre år gamle diskusjoner, ser sin egen livssituasjon i forhold til fortidens idéer og tanker og føler dypere slektskap med barokke kunstnere og forfattere av veldige 1800-tallsromaner enn med skikkelser fra sin egen tid. Han er på samme tid gammelmodig og gnistrende nåtidig, og for meg er det der mye av fascinasjonen ligger.
Siden jeg er lærer er jeg en av de heldige som har hatt en uke høstferie:) Mye av ferien har vi hatt sammen hjemme med avslapping og kos. Men på onsdag pakka jeg bagen og tok toget bort til min lillesøster som bor i Oslo. Det var skikkelig fint å ha noen dager på besøk hos henne:) Vi har kost oss masse med shopping, teater, god mat, og masse kjasing:)
På onsdag var vi på micetro med Teater Liksom. Det var bare helt utrolig gøy!
Teater Liksom er et norsk teaterkompani som arbeider med improvisasjonsteater. De spiller forestillinger på Chateau Neuf hver onsdag. Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg absolutt prøvd å få med meg mange av disse forestillingene, for det var skikkelig imponerende. Dyrt var det heller ikke, 60 kr var det vel verdt:)
Noen av skuespillerne kjente jeg igjen fra en forestilling som har turnert rundt på forskjellige skoler, deriblant skolen jeg jobber på. De hadde en barneforestilling for mine elever i fjor, og jeg ble ordentlig imponert. Det var improvisasjonsteater på sitt beste. Barna elsket det, og de var utrolig flinke til å kommunisere med barna:) Me like alot!
På torsdagen fikk vi shoppa masse:) Jeg kjøpte meg blant annet hals, sorte tights, to gensere, en topp/kjole… Gøy Gøy Gøy!
Det beste med hele turen var helt klart å være sammen med søstera mi noen dager helt alene, uten å måtte dele henne med gutta mine som selvfølgelig vil leke med tante når hun er på besøk hos oss:) Hva vi snakket om? Ja, må vel si at hovedtemaet var Karl Ove Knausgård. Dvs, det var vel bare jeg som snakka om han men…
En nydelig ferie var det:)
Jeg er nettopp ferdig med Karl Ove Knausgårds første roman Ute av verden.
Etter at jeg har lest Min kamp 1- 5 måtte jeg bare begynne på denne også. Jeg er blitt litt hekta kan du si. Så hva syntes jeg så om denne boka da?
Vel, på den ene siden liker jeg boka kjempegodt. Den er veldig kjennelig dersom man har lest Knausgårds andre bøker. Han skriver på samme måten, noe som fenger meg. Jeg må stadig stoppe opp og glede meg over måten han formulerer seg på, så beskrivende.
På den andre siden er handlingen frastøtende og brutal. Den handler Henrik Vankel, en 26 år gammel gutt/ mann som jobber som lærervikar i Nord- Norge. Han blir forelsket i en av elevene sine som kun er 13 år. I boka skildres alle følelsene rundt dette; skammen, lidenskapen, angsten osv…
Det er mange paralleller til det som Knausgård senere skriver om i min kamp- bøkene. Det er tydelig at han har hentet mye inspirasjon fra sitt eget liv. Jeg tror nesten det er med å gjøre at jeg liker boka bedre enn om jeg ikke hadde kjent til min kamp- bøkene.
I deler av boka leste jeg fort og hengitt. I andre deler måtte jeg tvinge meg til ikke å skumlese gjennom den. Til tider skummet jeg, det ble rett og slett for mye. For mye skildringer og sidesprang. Selv om det er nettopp dette jeg elsket i Min kamp- bøkene. Men her ble det av og til for mye.
Alt i alt er det en nydelig skrevet bok om en vond og hensynsløs historie. Det er lite som er vakkert i selve handlingen. Men det vakre ligger i skildringene og språket. Da jeg las den fikk jeg av og til lyst til å legge den fra meg for ikke å lese resten. Men jeg fullførte.
I dag kom sommervarmen for fullt! Deilig!
Jeg har vært på stranda med ungene, og vi har kost oss godt! Litt skyer kom det etterhvert, men det var godt og varmt ute likevel.
Da mannen kom hjem tok jeg meg en Knausgård. Et nytt begrep her i huset. Dvs at når mannen kom hjem fra jobb så tok jeg meg en tur ut en time for å gjøre noe jeg hadde lyst til 🙂 De som har lest bøkene hans skjønner hva jeg mener:) Det kommer absolutt ikke til å bli hverdagskost hjemme hos oss, men av og til er det skikkelig deilig!
Planen min i dag var at jeg skulle bruke denne timen til å gå tur i skogen mens jeg hørte på musikk på i- poden. Men etter ca 10 minutters gange var i- poden tom for strøm. Så da gikk jeg like godt tilbake og la meg i sola og las Min kamp 4 ( da kan man snakke om å «ta en Knausgård», he he)
Mannen er ute i kveld, så nå som ungene er lagt tenker jeg at jeg skal sette meg ned og se litt Sex and the City. Det har blitt en (u?) vane å kose meg med nachoschips og cheddarost mens jeg ser på Sex and the city, så nå kommer jeg for alltid til å tenkte på denne serien når jeg spiser nachos snacks:)
Nå har jeg blitt litt hekta…
Jeg leste Min kamp 1 for noen måneder siden. Jeg likte boka, og ble begeistret samtidig som jeg ble veldig mettet. Hadde ikke ork eller lyst til å begynne på neste bok. Selv om jeg syntes det var utrolig mye bra i boka, likte jeg ikke å tenkte på at Knausgård så til de grader utleverte mange mennesker rundt seg.
For det er klart at selv om det er en ærlig bok, er den også utleverende om mange mennesker rundt Knausgård. Jeg er glad han ikke skriver om meg for å si det sånn.
Men nå har jeg altså lest Min kamp 2 også, og er mer eller mindre bergtatt. Jeg måtte bare begynne rett på bok nr 3, måtte bare lese mer. Det er så fascinerende hvordan han klarer å skrive side opp og side ned om et helt vanlig liv. Og så er det spennende å lese!
Kanskje det er nettopp fordi det virkelige er det mest interessante? Et helt vanlig liv, et helt vanlig menneske, et helt vanlig sted. Det er kanskje der hemmeligheten ligger. Det unike i hvert eneste menneskeliv er så stort i seg selv at det kan skrives i all evighet uten at man kan skrive seg tom. Når han i tillegg skriver om tanker som er dype, ydmykende, stolte, flaue, skambelagte, flotte og alt på en gang så blir ikke boka vanlig eller kjedelig i det hele tatt. Den blir nydelig.
ANDRE SIER: