I går så jeg og mannen filmen Taken. Ikke en helt ny film, men vi fikk nå hvertfall brukt Netflix, veldig greit:)
Taken er en klassisk actionfilm med helter og skurker, slossing og bilkjøring, eksplosjoner og våpen osv osv… Men midt oppi alt dette har vi en historie om en datter som blir tatt til fange av mennesker som selger jenter som sexslaver, som doper dem ned og gjør dem avhengige av dop, som produserer prostituerte.
Dette ble en tankevekker-film for meg, igjen. Jeg har lest flere bøker om samme tema tidligere, eks Et glass melk, takk av Herbjørg Wassmo. Jeg blir helt satt ut når jeg leser ( eller ser filmer) om dette. Det er så utrolig groteske handlinger, et så nedverdigende menneskesyn, så brutalt- og så vet vi at det skjer! Det skjer i Norge, akkurat nå!
Menneskehandel har blitt anslått som den tredje mest innbringende illegale handelsvirksomheten i verden, etter ulovlig handel og smugling av narkotika og våpen. Om lag 2,5 millioner kvinner og barn har blitt anslått å årlig utsettes for menneskehandel.
Jeg klarer ikke la det synke helt inn. Det er umenneskelig bare å tenke på at det faktisk skjer. Jeg får behov for å reise meg opp av sofaen og gjøre noe! Rope ut i gatene at noen må gjøre noe!
Hvem er noen? Det er jo blant annet meg… Jeg er noen, jeg må gjøre noe, men hva?
Vel, jeg vet ikke hva jeg kan gjøre! Det jeg vet er at jeg kan gjøre noe. Jeg kan gjøre noe for dem jeg møter på min vei. De som trenger hjelp, enten jeg møter dem her jeg bor, eller jeg møter dem gjennom organsiasjoner eller nyheter.
Jeg kan huske på hvor godt jeg har det, og hvor lett det er for meg å gi videre det jeg har fått. En av sangene mine på plata som kommer i mars handler om akkurat dette.
La oss huske på hvor heldige vi er, og hvor mange det er som ikke er like heldige. Vi kan dele, vi kan dele av overfloden vår. Vi kan kjempe for likeverd og rettferdighet, her vi bor.
(Kan anbefale filmen Taken. En underholdningsfilm med litt alvorlig tema)
ANDRE SIER: