Jeg har nettopp lest en bok av Johannes Møllehave og Benny Andersen, henholdsvis prest/forfatter og dikter. Jeg plukket den tilfeldigvis med meg fra biblioteket fordi jeg likte tittelen.
Jeg har egentlig aldri likt å lese dikt, og hadde ingen anelse om hvem disse to mennene var. Men etter å ha lest boka fikk jeg faktisk lyst til å låne en bok med dikt av Benny Andersen.
Boka er ført i pennen av Karen Thisted, og er egentlig rene samtaler mellom Johannes og Benny, ispedd noen dikt av Andersen her og der. Samtalene handler om mye forskjellig som livet, døden, kjærlighet, dikt, poesi, vennskap, trøst, barndom osv. Det er langt fra høyttravende, og det er lett og gripe, selv om det også handler om dypere ting.
Dette er et eksempel på de gode samtalene vi kan ha med venner og folk vi treffer. Hver dag er en ny mulighet til en god samtale med en venn, en kollega, en ektefelle eller en tilfeldig person man treffer. På samme måte som man kan bli inspirert av mennesker man møter, ble jeg inspirert av Benny og Johannes, to eldre menn som har levd et langt liv.
landsbyjenta 
ANDRE SIER: