Jeg snakker om Min Kamp 1, av Karl Ove Knausgård.
En bok som er vanskelig å beskrive. Den er så mye.
Jeg er jo veldig glad i lister, så kanskje det er lettere om jeg skriver om boka i listeform ( finnes det noe som heter listeform???)
1. Boka begynner med en veldig beskrivelse av døden
2. Karl Ove Knausgård snakker ikke om døden sånn som andre folk
3. Han snakker om hva som skjer med kroppen
4 Og filosoferer over hvorfor vi mennesker finner det vanskelig å se døde mennesker
5. Dette er noe jeg aldri har tenkt over før
6. Boka er full av skildringer av uviktige ting
7. Det kan være fristende å skumlese gjennom de flere mange, lange skildringene
8. Men det er lurt å la være
9. Det vakre ligger i nettopp disse uviktige skildringene.
10. Jeg liker å ta vare på sitater fra gode bøker
11. Det er mange gode sitater i Min kamp 1
13. Det fantastiske med boka er at den beskriver menneskets indre, hemmelige tanker
14. Det er nesten som man blir litt flau når man leser
15. Det er som å lese dagboka til noen
16. Noen ting vil man helst ikke vite
17. Boka forteller mye om det som skjer mellom mennesker
18. Det kalles vel interaksjon
19. Det er i hvertfall interessant å lese om
20. Det får en til å tenke
21. Boka er umulig å beskrive
22. Man kan påstå at det er en bok som skildrer de mest hverdagslige og kjedelige tingene som finnes
23. Samtidig forteller det også mye om det viktigste som finnes
24. Nemlig menneskers innerste tanker, drømmer, forventninger og forestillinger
25. Det er alltid fint å lese om relasjoner mellom mennesker
26. Dette er på ingen måte en ordentlig beskrivelse av boka
27. Det klarer jeg ikke
28. Det er bare tanker som popper opp i hodet mitt 15 minutter etter at jeg har lest boka ferdig.
29. Nu er den lukket
30. Kanskje jeg vil lese neste bok også
landsbyjenta 
ANDRE SIER: