HVA GJORDE JEG FØR EGENTLIG???

I løpet av de siste tre årene har livet mitt blitt mer og mer digitalisert… Det er ikke mange årene siden vi ikke hadde pc engang.
Jeg husker vi lånte (les: fikk) en gammel data av pappa som vi hadde stående inne på soverommet. Den ble vel for det meste brukt til å samle støv. I begynnelsen brukte vi den endel, men det skapte mer irritasjon enn glede. Vi hadde bare modem, så det tok evigheter bare å komme inn på nettet, og like lang tid å skifte side…
Vel, det gjorde forsåvidt ikke så mye, for dette var lenge før jeg ble avhengig av hotmail, facebook og andre livsviktige ting…
Vi snakker her om tida mellom 2001-2006… Det var tida da vi hadde de billigste mobilene man kunne få tak i, og hvor vi ikke hadde parabol eller kabel. Det første halvåret vi var gift hadde vi ikke tv engang. Og jeg savna det ikke heller!
Etter en stund fikk vi et gammelt tv etter en avdød grandonkel, det var ikke mye stort kan jeg love deg… Signalene inn til tv`en var så dårlige at vi ikke kunne se ansiktene tydelig, men tekst-tv virka…
I dag er mange av disse tingene blitt livsviktige for meg. Mobilen brukes ikke bare til å ringe eller melde med lenger. Hele livet mitt er organisert på mobilen som fungerer som kalender, vekkerklokke og huskelapper.
Pc`en som vi kjøpte for noen år siden brukes daglig, både av Mannen og meg.
Vi har anskaffet oss flatskjerm på over 40 tommer, og denne brukes også selvfølgelig daglig av både store og små.
Digitalt speilreflekskamera har vi også fått, og videofilmer som redigeres… Ja det er ikke så mye som ikke er digitalt lenger…
Jeg har til og med fått meg i-pod som brukes ganske flittig 🙂 Så nå slipper jeg å kjøpe cd`er, det er bare å kjøpe musikken på itunes!
Ingenting av dette hadde vi for tre-fire år siden…
Hva gjorde jeg egentlig før???

FORANDRING FRYDER?

Det er mange ting som forandrer seg når man blir mor…
Den største forandringen i livet mitt skjedde uten tvil da jeg ble mamma for første gang! Det var litt av en omveltning i livet. Man er vel ikke helt forberedt på det som skal komme. Man gleder seg stort og forventningene er tilstede som aldri før. Og når lille Baby kommer er man i salig lykkerus, selv om man fort nok oppdager at det er mye jobb også!
Men forandringen slutter ikke der. Jeg bare la merke til det nå som jeg er hjemme med minsten alene. Mannen har tatt med seg de to eldste (2 og 6 år) i svømmehallen ( jeg kan ikke på noen måte forstå at han orker det, hadde det vært meg hadde jeg tatt med en av dem, he he) Så nå sitter jeg her hjemme med minsten på 2 mnd. Det er da det slår meg; Jeg føler jeg har fri nå. Det er så stille og fredelig, og jeg har tid til alt mulig føler jeg!
Det har skjedd en forandring kan du si…
Da vi bare hadde eldstemann syntes jeg det var himmelsk å ha litt tid for meg selv innimellom. Det var så godt å slippe å ha Baby rundt meg hele tiden. Jeg trengte denne avkoblingen med jevne mellomrom.
Da nummer to ble født hadde jeg på ingen måte det samme behovet for barnevakt for minsten. Jeg tenkte liksom ikke så mye over om jeg hadde Baby med eller ikke.
Nå som jeg er mamma til tre er det liksom fri når det bare er meg og baby hjemme…
Ja, det er litt annerledes nå:)
Nå kan jeg bake brød ( ikke så ofte akkurat det hender men…) eller vaske huset (ikke det heller) mens minsten er hjemme. Da eldstemann var baby følte jeg ikke jeg fikk gjort noenting mens jeg var alene med han. Hmm, det er jo ikke sikkert det bare er meg som har forandret meg, kan jo være minsten er litt roligere enn eldstemann også da…
Vel, uansett så er det godt at man forandrer seg, det trengs nemlig. En annen ting som er godt er at livet endres gradvis. Det er godt jeg ikke ble mamma til en konfirmant, men at de kommer som små, søte babyer. Jeg har ikke peiling på hvordan man steller i stand en konfirmasjon… He he, heldigvis vokser vi med oppgaven. Jeg kommer helt sikkert til å klare å stelle en kjempebra fest når eldstemann er konfirmant, så det så!
Heldigvis er det noe som aldri forandrer seg. Jeg kommer alltid til å elske barna mine, og jeg kommer alltid til å like å være sammen med dem. Mannen og jeg skal henge sammen resten av livet, og vi skal alltid sette familien først.

Så noen ting trenger man ikke forandre på:)